Nå skulle alt gå bra, ikke noe var etterlatt til skjebnen. Trodde jeg - helt til jeg skjønte at det alltid må gis rom for det uforutsigbare. Datafeil, for eksempel.
Første stopp var Skatteverket. I all min naivitet og iver etter å endelig få ordnet opp i saken gikk jeg frem til skranken og forklarte mitt ærend. Da skjedde det, det som umulig kunne skje, det ene jeg ikke hadde klart å forutse. De hadde blitt utsatt for et systemfeil som hadde den bivirkningen at de ikke hadde mulighet å skrive ut dokumenter, ihvertfall på en stund. Kunne jeg vente??? Hadde jeg noe valg??
Jeg ventet og kjente adrenalinet ruse i blodet. Sårbarheten i vår datoriserte verden og noen damer som var lite interessert i å finne alternative løsninger fikk tårerne til å brenne innenfor øyelokkene- men ble heldigvis der inne.
Etter en liten stund prøvde jeg meg igjen og hadde nok flaks. Jeg fikk altså papiret jeg hadde kommet for å hente, valgte bort heisen og gikk alle trappene ned mot bilen.
Så kjørte vi opp til politistasjonen, parkerte og gikk inn. Atter en gang ble jeg rammet av motløshet og skuffelse. Fødselsbevis - jeg måtte jo ha med fødselsbevis. I politiets register hadde barna ikke noe statsborgerskap i det hele tatt. Gyldigheten til det gamle (svenske) passet hadde utløpt to måneder tilbake og nå hadde de tydeligvis blitt slettet fra registeret. Var dette mulig??
Hadde det ikke vært for en viss inneboende kreativ evne hos meg selv og litt velvilje fra politiet, så hadde vi sannsynligvis fått reise hjem uten pass også denne gang.
Men, som dere sikkert skjønner, fikk eventyret et lykkelig slutt. Nå er det bare å ta fatt på neste utfordring. Passene må jo hentes. Et er sendt til Sveriges ambassade i Oslo og det andre blir sendt til politistasjonen hvor vi nettopp hadde vært.
En ting har jeg lært. Begrepet RISIKOVURDERING har fått ny betydning og innhold.
